Arealregnskap.no Åpne offentlige data
Til forsidenÅPNE DATA. TYDELIGE FORUTSETNINGER.

God oversikt starter
med et godt grunnlag.

Arealregnskap gjør det lettere å forstå hva vi har, hva vi bruker, og hva vi planlegger å endre. Her kan alle utforske det samme kunnskapsgrunnlaget.

Dagens arealbruk, for hele Norge

Oversikten dekker 357 kommuner med statistikk fra SSB tabell 09594. Den viser faktisk arealbruk og arealressurser: bebyggelse, jordbruk, skog, fastmark, myr, fjell, bre og ferskvann. Uklassifiserte arealer vises separat.

Bebygd areal summeres fra elleve adskilte hovedkategorier. Underkategorier legges ikke til en gang til. Totalarealet er summen av bebygd og ubebygd areal, inkludert ferskvann og uten sjø.

Dette er en statistisk arealoversikt. Et fullstendig arealregnskap for kommuneplanen må også inneholde arealreserve og planlagte arealendringer.

Arealreserve: publisert grunnlag og egen analyse

Appen viser SSBs publiserte beregninger for boligbebyggelse (G02), næringsbebyggelse (G08) og fritidsbebyggelse (G04). De to første har 2026 som siste årgang, den siste 2025. Dette er referansetall per 1. januar i statistikkåret, ikke en løpende kontroll av dagens planer.

Alle 357 kommuner er behandlet. Alle har oppgitte bolig- og næringstall for 2026. 344 kommuner har også oppgitte fritidstall for siste årgang. Dekning av statistiske observasjoner betyr ikke at kommunens plangrunnlag er komplett.

Vi summerer oppgitte arealklasser fra én formålsgruppe i hver tabell. Underformål legges ikke til gruppetallene. Nullobservasjoner og SSBs manglende verdier holdes adskilt. Summer med manglende klasser merkes med stjerne og er ikke bekreftede totaltall. Årganger og ulike analysemetoder blandes ikke i en felles sum.

SSB prioriterer reguleringsplan der denne er tilgjengelig og bruker ellers kommuneplan. Bebygde og uegnede arealer trekkes fra etter SSBs metode. Planlagt transformasjon kan gi bebygd areal i boligreserven. Sentrumsformål, kombinerte formål, samferdsel og andre utbyggingsformål er utenfor appens statistikkutvalg.

Egen oppdatert beregning er ikke ferdig. Åpen tilgang til kartvisning er ikke det samme som et komplett analysegrunnlag. DiBKs nasjonale vektor-API krever innlogging. FKB-AR5, SSBs arealbrukspolygoner og Nasjonalt grunnkart for arealanalyse har tilgangs-/lisensbegrensninger. Vi har ikke et verifisert, åpent og komplett grunnlag for en egen beregning i alle kommuner.

Norkart 2025 kan velges som et eget kildeutvalg: «Natur i reserven». Det åpne uttrekket fra Sabima/Naturkampen gir naturareal for 352 kommuner, ikke hele arealreserven. Grane, Eidskog, Fyresdal, Ibestad og Loppa mangler tall. Næringsformål har en bredere avgrensning enn SSBs G08; kildene summeres ikke og fyller ikke ut hverandres mangler. Både Norkart og SSB er daterte analyser. For en egen beregning må plandato, ajourhold av faktisk arealbruk, hentetidspunkt og beregningstidspunkt dokumenteres separat.

Lokal GIS-analyse fra kontrollerte inngangsdata

Det separate GIS-scriptet beregner ubebygd areal innenfor vedtatte utbyggingsformål. Det forutsetter at kommunen har kontrollert planutvalg og prioritet. Det omfatter ikke fortetting eller transformasjon og er derfor ikke samme metode som SSBs statistikk.

  1. Hent og kontroller kartgrunnlaget. Bruk gjeldende kommuneplan med arealformål, kommunegrense og et arealdekkende grunnkart for faktisk arealbruk. Dokumenter planversjon, dato og datakilder.
  2. Gjør en overlagsanalyse. Avgrens vedtatte utbyggingsformål til kommunen, fjern eksisterende bebygde flater og fordel restarealet etter faktisk arealbruk.
  3. Kontroller dekning og geometri. Doble flater, hull i kartgrunnlaget, ugyldig geometri og planoverlapp må håndteres før summering.
  4. Kvalitetssikre og publiser. Kontroller uttrekket faglig, og importer analyserapporten på kommunesiden. Importen skjer lokalt i nettleseren.

Prosjektet inneholder et separat GIS-script for denne analysen. Det lager en JSON-rapport i dekar som kan importeres lokalt. Nasjonale referansetall oppdateres separat med et reproduserbart SSB-uttrekk. Ingen GIS-beregning skjer i nettleseren.

Last ned metode og inputkrav

Areal, natur og klima er ulike regnskap

Arealregnskap beskriver arealmengder og arealbruk. Naturregnskap krever i tillegg et datagrunnlag for økosystemenes tilstand og eventuelt økosystemtjenester. Areal med skog eller myr er ikke i seg selv et mål på naturkvalitet.

Klimagassregnskap beskriver utslipp og opptak. Slike beregninger kan knyttes til arealendringer, men trenger egne faktorer, tidshorisonter og dokumentasjon. Verken økologisk tilstand eller klimaeffekt beregnes i denne versjonen.

Data du kan etterprøve

Årganger
2024, 2025, 2026
Sist hentet
13. oktober 2026
Kommuneinndeling
SSB Klass 131 · 2026-01-01
Kartbakgrunn
Kartverket Topo gråtone, vist med MapLibre GL. Valgbart arealressurskart fra NIBIO AR50. Norgeskartets kystlinje: Natural Earth.

Begrensninger du bør kjenne til

Årsforskjeller kan skyldes kartlegging, omklassifisering, metodeendringer og grenseendringer. De skal ikke leses som målt nedbygging. Eldre kommunekoder er ikke skjøtet sammen til en antatt sammenlignbar tidsserie.

SSB publiserer avrundede arealtall. Summer og prosentandeler kan derfor avvike noe fra andre publiserte totaler. Manglende observasjoner vises med en strek, og blir aldri erstattet med null.

«Skog og øvrig naturmark» summerer skog, åpen fastmark, åpen myr, bart fjell og bre. Det er en beskrivende gruppering, ikke en faglig vurdering av naturtilstand.

Rådata og oppdateringsscript brukes ved bygging av nettsiden. Besøkendes søk og rapportimport behandles i nettleseren. Eksterne karttjenester mottar vanlige kartforespørsler når kartfanen åpnes.